STUDIOUTSTILLING
22. - 23. JUNI
STUDIO TRAFO KUNSTHALL
Foto: Jiri Havran
Trafo Kunsthall har gleden av å ønske velkommen til åpningen av den første studioutstillingen på Studio Trafo Kunsthall, lørdag 22. juni kl. 12. Vinteren 2023 sendte Trafo Kunsthall ut en utlysning til billedkunstnere og kunsthåndverkere om gratis studioplass for Studio Trafo Kunsthall i sommersesongen 2024. Den første arbeidsperioden er nå over og rundes av med en studioutstilling 22. og 23. juni.
ÅPNING: 22. JUNI KL. 12.
ÅPENT LØRDAG OG SØNDAG, KL. 12-16
TRAFO KUNSTHALL
LENSMANNSLIA 60, ASKER
MALIN BÜLOW
OVULATION, GESTATION, PROLIFERATION, LACTATION
JIRI HAVRAN
ERINDRINGER
JANNE KRUSE
I ÉN HÅND
MALIN BÜLOW
OVULATION, GESTATION, PROLIFERATION, LACTATION
Malin Bülows verk rører seg i skjæringspunktet mellom tekstil, performance, installasjon, skulptur og koreografi. Hun kombinerer levende kropper med elastiske og transparente tekstilmembraner, som på ulikt vis står i relasjon til sine omgivelser. Under oppholdet på Trafo Kunsthall har hun undersøkt nye materialinteraksjoner med tekstilmembranene. På liknende måte som i performance-oppsettene er membranene formgivende midler, men her kombinert med flytende og iboende formløse materialer, som gips, acrylic-1, silikon, porselen og leire. Under studioutstillingen blir publikum invitert til å ta del i prosessen.
JIRI HAVRAN
ERINDRINGER
Jiri Havran er særlig kjent for sine fotografier av arkitekturelementer og landskap. I løpet av arbeidsperioden på Trafo Kunsthall har han utforsket Trafobyggets bygningsdetaljer, i tråd med tidligere prosjekter. I studioutstillingen vises også bilder fra noen av reisene foretatt i april og mai i år, samt arbeider fra prosjektet Landmarks Norway som han har jobbet med i de siste 3-4 årene.
JANNE KRUSE
I ÉN HÅND
Den mimetiske hage
Begreper som "grålysning" eller "skumring" er ikke knyttet til våre personlige meterologiske observasjoner, men knytter seg til væren som helhet. Enkeltord henviser ikke til sine betydninger, men sideveis til andre ord. Sansene gir oss ingen betydninger, men vi får en mengde feilslutninger og misoppfattelser som vi kan ha god bruk for i arbeidet med å bevege oss sideveis. Vi kaller de kanskje feilslutninger i dag, men de er egentlig rester av våre mimetiske evner, som vi har mistet. "Det er åpenbart at den sansbare verden for det moderne mennesket har beholdt kun minimalt med rester av de magiske korrespondansene og analogiene som folk i eldre tider kjente til." sier Walter Benjamin. Når vi i dag syns noe er vakkert er det fordi vi kjenner igjen dette vi har tapt. Vi står og ser på et ruinlandskap av sammenhenger uten lenger å kunne bruke evnen som skulle sette alt i system. Vi ler litt nervøst. Man kritiserer systematikk og systemer for å være virkelighetsfjerne, fjerne fra enkeltobjektene, og hierarkiske, patriarkiske, dualistiske og alt som er galt med tenkning. Men systemer kan også være analogiske, surrealistiske, erotiske, frigjørende. I hagen jobber man mimetisk igjen og sammenstiller formene på stadig nye måter og rekkefølger. Ideen om forstadens hus med hage ble skapt som et politisk prosjekt i mellomkrigstiden for å gi arbeideren tilgang til oppbyggelig skjønnhet som fritidsaktivitet og muligheten til å ha en kjøkkenhage hvis det skulle bli hungersnød. I dag er det politiske prosjektet å holde vedlike evnen til å produsere og gjenkjenne nye og eldgamle likheter og sammenhenger i mangfoldet av det sansbare. Å holde i live denne sansen for kompleksitet i en verden som stadig reduserer alt til det samme. Det føles som man i hagen er som Chaplin i en stumfilm, i en glemt dans av bilder uten lyd. Metervis av film på klipperommet. Prosessen deles opp i ulike faser, som et diagram fra gamle vitenskaper. Erfaringen selv er uten oppdeling, men her ligger den foran oss, steg for steg, klipp etter klipp. Alt er selvklart, gjennomlyst. Et plutselig vindkast får meg til å stoppe opp der jeg sitter på kne. Hånden klipper videre på automatikk.
- Espen Sommer Eide
Gjennom de siste årene har Janne Kruse jobbet imellom hagen sin og atelieret sitt, og hun har bevisst sidestilt disse to rommene. Utstillingen ‘I én hånd’ er et led i undersøkelsen av sammenhengen mellom det fysiske, det rasjonelle, det organiske og det mentale. Det er et forsøk på å knytte tanken til det sanselige med observasjonens ansvar for øye.
Janne Kruse (f. 1979, Danmark) bor og arbeider i Oslo. Hun er billedkunstner og arbeider med et stort spekter av uttrykk og medier. Arbeidene hennes undersøker romlige og språklige forhold i møtet mellom kropp og verden, hvor forgjengelige elementer og minnets fragmenterte karakter står sentralt. Parallelt med sitt eget virke er hun del av det performative kunstnerkollektivet Verdensteatret som lager omfattende audiovisuelle og tverrfaglige sceniske forestillinger i både teater- og gallerikontekst. Janne Kruse er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo og Central Academy of Fine Art i Beijing.